Folk flest bruker helst uttrykket blåmandag om en dag man føler seg elendig. Gjerne etter festing, dagen derpå. 

Det er et gammelt nordisk navn på den siste mandag før fasten. Dagen før, fastelavenssøndag, var det vanlig å feste i stor stil for å forbrede seg til den kommende fasten. Festingen fortsatte gjerne til mandagen og ble derfor etterhvert regnet som en fridag. Tradisjonelt skulle alle håndverkssvenner ha fri hver mandag, «holde blåmandag». Svennelaugenes ukentlige møter ble nemlig lagt til mandag formiddag fordi all møtevirksomhet på søndager var forbudt i lang tid. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven i 1839.

En forklaring på ordet er at alteret i de katolske kirkene ble dekket med blått klede. Fastens liturgiske farge fiolett var så dyr at mange kirker hadde ikke råd til den og i stedet brukte blå farge. Overgangen til fastens farge skjedde mandag etter fastelavnssøndag, derav blåmandag.

I Danmark brukes blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag. På engelsk har man uttrykket «feeling blue» som betyr at man føler seg deprimert eller ulykkelig.

Her i Hinna Park er det sjeldent folk klager over blåmandag.  «Thank God It's Monday» er vårt motto, men det snakker vi ikke så høyt om hjemme!